Takk og lov for kvinnelig intuisjon...

Rambling hadde egentlig ikke temin før 1 juli, og hadde ikke begynt å fylle "ned" i jura ennå så vi regna ikke med at noe skulle skje riktig ennå.
Men helt tilfeldigvis så fikk jeg for meg at jeg skulle følge med på overvåkningskamera i går kveld, og temmelig kjapt etter at jeg slår på så legger Rambling seg og slår med halen mens ho ligger nede. Det er jo ikke akkurat normal oppførsel så jeg og mamma tok turen ut i stallen og da var begge framhøvene allerede ute.

Rambling presse og pressa, men lite skjedde så jeg og pappa var raske med å hjelpe til å dra. Etterhvert som vi fikk ut mer av føllet så så vi at ting ikke var helt som normalt...
Yttersida av ytterste fosterhinna var dekt av et klebrig lag med mørkt blod. Vi fikk tatt i litt ekstra og fikk hjulpet Rambling til å få ut hodet og skulderpartiet og lor bakbeina ligge inne mens vi begynte å ringe rundt til ulike dyrleger, oppdrettere etc. for å prøve å finne ut hva dette var og om det var noe vi måtte/kunne gjøre.
Fikk til slutt tak i Tysland, og han sa at det hørtes ut som om det var morkaka som kom sammen med/før føllet. Ikke uvanlig, men en situasjon hvor det fort kan oppstå komplikasjoner ettersom det blir veldig trangt for hoppa pluss at føllet får dårlig tid til å komme ut og få oksygen. Takk og lov for "kvinnelig intuisjon"...!

Men dramatikken er ennå ikke over...

Lille hoppa har ennå ikke klart å komme seg på beina, ser ut som om senene er veldig stramme og at ho sliter med å strekke ut frambeina - får de ikke helt med seg. Vi har prøvd å hjelpe ho ved å løfte, men frambeina bare "krølles" inn under magen.
Rambling har ikke slept ned jura ordentlig så å melke er litt komplisert, men etterhvert så har vi klart å få ut litt og litt av gangen slik at lille hoppa får i seg litt næring ihvertfall, og litt av den viktige råmelka.

Dyrlegen var her seint i natt og gav vitaminer og antibiotika til føllet, samt ei sprøyte for å prøve å få igang melkeproduksjonen på Rambling - og etter å ha fått melka ut en god del som vi fikk i lille jenta så tok vi oss et par timers søvn før vi i dag tidlig har vært igang å melke og flaskefore igjen.

Lille jenta prøver iherdig å komme seg på beina, men har ikke helt teken/kontroll/fått strekt senene nok ennå.
Føllbekket har gått i det minste...

*kryss fingrene for at alt går bra med Rambling og lille baby'n hennes*